Source text in English | Translation by Ivan Eikås Skjøstad (#9241) |
I remember reading once that some fellows use language to conceal thought, but it's been my experience that a good many more use it instead of thought. A businessman's conversation should be regulated by fewer and simpler rules than any other function of the human animal. They are: Have something to say. Say it. Stop talking. Beginning before you know what you want to say and keeping on after you have said it lands a merchant in a lawsuit or the poorhouse, and the first is a short cut to the second. I maintain a legal department here, and it costs a lot of money, but it's to keep me from going to law. It's all right when you are calling on a girl or talking with friends after dinner to run a conversation like a Sunday-school excursion, with stops to pick flowers; but in the office your sentences should be the shortest distance possible between periods. Cut out the introduction and the peroration, and stop before you get to secondly. You've got to preach short sermons to catch sinners; and deacons won't believe they need long ones themselves. Give fools the first and women the last word. The meat's always in the middle of the sandwich. Of course, a light butter on either side of it doesn't do any harm if it's intended for a man who likes butter. Remember, too, that it's easier to look wise than to talk wisdom. Say less than the other fellow and listen more than you talk; for when a man's listening he isn't telling on himself and he's flattering the fellow who is. Give most men a good listener and most women enough note-paper and they'll tell all they know. Money talks -- but not unless its owner has a loose tongue, and then its remarks are always offensive. Poverty talks, too, but nobody wants to hear what it has to say. | Jeg mener å ha lest en gang at noen bruker språk for å skjule tanker, men min erfaring er at veldig mange flere bruker det i stedet for tanker. En forretningsmanns konversasjon skal reguleres av færre og enklere regler enn noen annen funksjon hos mennesket. Reglene er: Ha noe du ønsker å si. Si det. Stopp å snakke. Å starte før du vet hva du skal si, og fortsette etter at du har sagt det, fører en handelsmann rett i søksmål eller til fattighuset. Her er det første en snarvei til det siste. Jeg opprettholder en juridisk avdeling her. Det koster mange penger, men avdelingen er til for å unngå å gå rettens vei. Når du treffer en jente eller snakker med venner etter middag er det helt greit å gjennomføre en konversasjon som en søndagsskoletur, med innlagt stopp på veien for å plukke blomster . På kontoret skal setningene derimot utgjøre kortest mulig avstand mellom punktumene. Ta bort introduksjonen og avslutningen, og stopp før du utleder noe mer. Du må holde korte prekener for å ta syndere; og diakoner tror heller ikke selv de trenger lange. La tåper få første, og kvinner det siste ordet. Kjøttet er alltid i midten av smørbrødet. Et lett smør på begge sider skader ikke hvis det er tiltenkt en mann som liker smør. Husk at det er enklere å se klok ut enn å si kloke ord. Si mindre enn den andre og lytt mer enn du snakker; for når en mann lytter avslører han ikke seg selv, og han smigrer mannen som gjør det. Gi de fleste menn en god lytter og de fleste kvinner nok notatpapir, og de vil fortelle alt de vet. Med penger kommer man langt – men ikke hvis eieren snakker uten å tenke, og da vil bemerkningene alltid være støtende. Fattigdom snakker også sitt språk, men ingen ønsker å høre budskapet. |